Ragnhild i Sør-Afrika

FBF Academy: ANDRE termin!

2010-04-26T08:33:00.000-07:00

Imorgen kommer studentene tilbake etter ferie og praksisperiode og er forhåpentligvis veldig klare for termin 2 ved FBF-academy. Det er ihvertfall vi! De har hatt mange spennende arbeidsoppgaver denne perioden de har vært hjemme i de ulike bandene de jobber i, for å praktisere det de lærte ved akademiet i termin 1, i fks. dirigering, egenøving, musikkteori og metodikk. Nå sitter de på bussen, og ankommer forhåpentligvis rundt klokken 11 imorgen (tirsdag) formiddag.

Vi nordmenna har vært på skolen idag for å gjøre alt klart for ankomsten! Vi disponerer ikke skolebygget i mellomperiodene, så alt må rigges og pakkes opp/ned mellom hver termin. Dette er ganske mye arbeid, så noe må også gjøres imorgen etter at studentene har kommet. Men sånn blir det for å gjøre det billigere, siden vi bare leier et skolebygg nå og ikke har fått vårt eget. Da kan de leie ut byggene til noen andre i de periodene vi ikke er der, og der er ganske mange konferanser o.l.

Utenom det jobber vi også med innspurten av å gjøre klar alle fagene vi skal undervise i. Dette er som sagt starten på akademiet, og vi prøver å lage noe helt eget her! Derfor tilpasser vi alle fagene så de skal passe til Field Band Foundation, og de fleste faga skriver vi helt fra bunnen for å få det slik vi vil. Alt skal være så praktisk retta som mulig mot organisasjonen, slik at de kan ta med alt de lærer tilbake til arbeidet sitt i regionene. Vi prøver også å gjøre det så lite akademisk som mulig, til tross for skolens navn, og vil heller lære mest mulig gjennom praksis og diskusjon.

Det er også litt merkelig at dette blir siste terminen jeg får blitt med på, for i juli er oppholdet mitt over, og det bærer på flyet hjem. Det skal bli veldig deilig å komme hjem, og jeg gleder meg utrolig mye, men det blir også vemodig. Det er mange ting her jeg kommer til å savne også. Særlig det å ha vært med på å starte opp skolen, og så får jeg ikke være med å se hvordan det blir videre! De samme studentene skal fortsette fire terminer til etter at jeg drar, så de kommer jeg nok til å savne.

Det har tikka inn gladmeldinger fra hovedkontoret her i det siste om at FBF skal være med å bidra til VM! Det siste vi hørte var at noen av våre ungdommer skal spille på åpningsseremonien, og også bidra på avslutningsseremonien. I tillegg skal de også underholde rundt omkring utenfor stadionene. Vi har fyllt ut akkrediteringsskjemaer nå, og håper vi får være med på festen! Det er fortsatt litt uklart hvor mye vi skal være involvert, men det er ihvertfall ingen skoleterm under VM, så da er vi tilgjengelige for å trå til der det trengs! I tillegg til at vi skal skrive videre på faga til skolen da...

Ellers går det mot høst her! Når det går mot vår hjemme, må vi ta frem genser og langbukse! Det har også blitt innkjøp av lue, så det er tydelig at vi har blitt noe afrikanisert når det gjelder klima under oppholdet her.. Så det blir hardt hvis neste vinter blir som den som har vært i Norge! Ifølge rykta var det visst veldig kaldt.. Og vi sitter her og hutrer i +grader... Trodde ikke det skulle bli kaldt her, siden vi nå bor på Østkysten ved det indiske hav.. Men vi bor et stykke inn i landet, ca. 30 min med bil fra kysten, så spørs om det er det som gjør utslaget! Men håper ihvertfall at det ikke blir så kaldt som det var i Joburg i fjor vinter.

Håper alt er bra med alle hjemme selv om jeg ikke er så flink å holde kontakten! Her går det unna med skoleforberedelser og andre aktiviteter. Har også tatt advanced-kurset i dykking i påskeferien, så det er jeg veldig stolt over at jeg gjorde! Jeg som egentlig ikke hadde tenkt å være med å dykke i det hele tatt, da...! Veldig glad nå for at jeg gjorde det:)

Og sist, men ikke minst: Nå er Avocadosesongen i gang, og vi har to store trær fulle av avoer i hagen:)

Ny blogg!

2010-04-26T08:31:00.000-07:00

http://www.spilleglede.no/no/forside/blogg/bands_crossing_borders/

Dette er linken til en ny felles blogg for prosjektet. Vi fem som er deltagere nå vil publisere innlegg med jevne mellomrom for å fortelle hva som skjer i prosjektet i Sør-Afrika!

Første innlegg er allerede lagt ut. Sjekk det ut:)

En nyttårsoppdatering fra SA

2010-01-26T06:48:00.000-08:00

Godt nyttår alle sammen!

I skrivende stund sitter jeg i stua i Eshowe. Vi har nå startet arbeidsåret 2010 og er hovedsaklig i gang med planlegging av første seksukers-termin for ”FBF Academy” som starter 15. februar. Etter pilotprosjektet er det mange ting vi fant ut at fungerer som vi kan bygge på, men også en del ting vi fant ut at vi må forandre. I dag har jeg stort sett redigert undervisningsopplegget i direksjon for trykkfeil og skrivefeil. Slikt arbeid tar også lang tid, men er nødvendig for at undervisninga skal gå smertefritt og uten misforståelser. Vi erfarte under piloten at en fermate på feil sted kan bety en helt annen oppgave…

Vi har hatt en god og lang ferie nå på grunn av mye jobbing i november/desember, og fordi det er nå det er sommerferie i Sør-Afrika. Her følger en liten oppdatering om hva som har skjedd siden forrige oppdatering i november og planer fremover:

Kongebesøk

Etter pilotprosjektet tok vi med oss alle deltakerne til Pretoria, med ferdig innøvd program til ære for kongen og dronninga som var på statsbesøk i november. Vi fikk anledning til å spille for kongen og dronninga på flere ulike steder i "Freedom Park". Egentlig skulle vi egentlig også få hilse på, men det var så utrolig varmt den dagen at kongeparet hadde høyere hastighet gjennom parken enn planlagt. Men de fikk ihvertfall hilst på noen av de minste danserne vi hadde med oss, som sjarmerte de i senk! Og begge to smilte ved flere anledninger, så da må de vel ha likt det de hørte..? :)

The Big 5

Etter kongebesøket hadde vi noen dager avspasering. Dette er fordi vi har ekstra lange arbeidsdager under skoleterminene, og så avspaserer vi noen dager i etterkant av hver termin. En veldig fin ordning som gjør at vi får reist og opplevd mye, også ting man ikke rekker på en helg.

Den uka reiste jeg, Odd-Erik, kollegaen vår John Anders og kjæresten hans til den største og mest kjente nasjonalparken i Sør-Afrika; Krugerparken. Parken strekker seg over 350 km fra nord mot sør og over 60 km fra øst mot vest, så vi fikk bare dekka et veldig lite område. Vi hadde en nattsafari og en morgensafari og så vanvittig mye spennende! Høydepunktene var en hyene som spiste frokost og at vi såg leopard! Det var min og Odd-Erik sitt siste kryss på lista over "de fem store", så nå har vi jammen sett alle; Løve, leopard, nesehorn, bøffel og elefant. Grunnen til at de heter de fem store er at det er de som blir sett på som de vanskeligste å jakte. Turen til Kruger nasjonalpark frista absolutt til gjentagelse! -Men det er det jo forsåvidt mange reisemål her nede som gjør, og det er også så mange steder vi ennå ikke har fått anledning til å besøke.. Uansett, det hadde vært veldig spennende å hatt et par uker i Krugerparken hvor vi kunne reist rundt og campa rundt omkring inne i parken....

Workshop

I begynnelsen av desember hadde vi workshop i Plettenberg Bay, en perle på sørkysten. Der øvde vi inn 5 låter med over 60 ungdommer, hovedsakelig lærere og ”teachers in training”, og instruktører sendt ut fra VLAMO i Belgia hadde ansvaret for undervisning i showdesign. Alt dette endte en huskonsert med grunnlegger Bertie Laubner til stede, en streetparade og en utendørskonsert i bysentrum. Det var igjen en veldig fin gjeng vi hadde på workshop. Og resultatet ble veldig bra! Vi hadde noen flotte dager i ”Plett” og fikk også nytt noen timer på stranda innimellom slaga, og braaing (grilling) ved hytta vi bodde i. Vi brukte også siste dagene på workshopen til å ha medarbeidersamtaler med Silvelin og Stig, som er henholdsvis prosjektkoordinator og kommunikasjonssjef i NMF. Det var fine møter vi hadde, og vi fikk lagt mange fine slagplaner for det neste halvåret i prosjektet. Vi snakka også om etterarbeid og hjemkomst. –Men det er jo fortsatt leeenge til…. (?)

Sommerferie og julefeiring
Siden Plett ligger langt sør i landet fant vi ut at hele gjengen, VLAMO og vi fem nordmenna, skulle reise til Cape Town rett etter workshopen. Cape Town er en herlig by og der trives jeg godt! Etter en hektisk arbeidsperiode tok det litt tid å komme i feriemodus, men etter hvert sank julefreden inn. I Cape Town var vi turister og besøkte Table Mountain (like fint vær som sist!), Cape Point og vi bodde rett ved Long Street, den ”hippe” gata i CT så vi tilbrakte også litt tid der. Julaften ble det god frokost med norsk røykalaks og eggerøre og mye anna digg, og om kvelden var det svineribbe ala Odd-Erik. –Med sprø svor i år også Det var meg, Odd-Erik og Kristian, en kollega, som feira jul sammen i år. Det ble en rask pakkeutdeling og alle var veldig fornøyde. Deretter var det et (eller egentlig mange) slag ”Spardame” som varte utover de sene kveldstimer..

Deretter kjørte vi tre hele kysten opp igjen til Durban. Først hadde vi et stopp i Port Elizabeth hvor vi møtte en kollega fra FBF, Andes, og kona. Der var det fullt hos Road Lodge, hotellkjeden som vi vanligvis sverger til på grunn av pris. Derfor kontakta vi City Lodge som koster 150 rand mer pr. natt og der var det plass. Det var en ny opplevelse!! Høydepunktet var at veggen mellom badet og rommet kunne heises ned, noe som betyr at man kan ligge i badekaret og se på film.. :) Nytt slagord er: Aldri mer Road Lodge. Absolutt verdt en ekstra hundrelapp!

Etter det kjørte vi til Kokstad hvor vi overnatta på gården til en annen kollega i FBF; Brian. Der fikk vi bo i telt i hagen (et gigantisk telt for øvrig!) og vi satt rundt bålet hele kvelden fordi strømmen hadde gått og agregatet slo seg vrang akkurat da. Vi fikk også mate en kalv og omvisning på gården, som ligger helt nydelig til mellom fjell om daler. Herlig avkobling.

Nyttårsaften feira vi hos Retha og mannen. Det var grilling, rødvin og ”3o seconds”. Det er et sørafrikansk kunnskapsspill hvor det for øvrig gjelder å være munnrapp. God trening for engelsken og kunnskapen om SA. Morsomt helt til det kommer spørsmål om sør-afrikanske cricketspillere… :)

Dykking
Etter noen avslappende dager i bassenget til Retha i Durban, bar det tilbake til Eshowe. Det er lett å bli rastløs i Eshowe, det er ikke akkurat flust av ting å finne på! Derfor tok vi kontakt med en nordmann vi hadde blitt tipsa om, som er dykkerinstruktør og bor rett sør for Durban. (Ålesunder også for å ha nevnt det.) Odd-Erik har lenge hatt lyst å ta dykkerlappen, så jeg slengte meg med! Riktignok var jeg veldig skeptisk, og det var en del milepæler for meg, som ikke akkurat er noen havfrue i vann.. Men jeg er veldig glad for at jeg ble med. Det er en vanvittig følelse å puste under vann.. og å se hai.. Vi hadde noen helt utrolige dykk med opptil 50 meter sikt, og vi såg veldig mye. Høydepunktet var kanskje da vi så tre delfiner som lekte på bunnen bare kort tid ut i vårt aller første dykk. Det var en god blanding av fryd over å se noe så spesielt, og fortsatt skrekk over å puste 16 meter under havoverflata og prøve å finne flyten.

Nå er vi altså tilbake i Eshowe i gang med ny sesong. Neste uke skal vi til Johannesburg og det gleder jeg meg veldig til! Da skal vi treffe noen venner, og gå på restaurant! Det blir herlig å spise noe annet enn Spur og KFC.. :)

Pilotprosjektet i gang!!

2009-11-03T04:18:00.000-08:00

Med 30 ungdommer i alderen 18-37 er vi nå godt i gang med pilotprosjektet her i Eshowe! Ungdommene kommer alle fra forskjellige regioner og er plukka ut for å gi oss et bilde på hvordan skolen vil passe for ulike aldre og nivå, så vi kan teste ut fag, timeplaner og metoder i denne fire ukers perioden for FBF academy.

Vi ankom Eshowe forrige lørdag etter noen dagers kursing og forberedelser i Durban. Det var herlig med noen dager langs kysten så vi fikk sett havet igjen! Søndagen tok vi imot deltagerne og kom i havn med de siste forberedelsene før mandagens skolestart.

Vi "Norwegians" har ansvaret for undervisning i musikkfaga på akademiet og er også involvert i pedagogikk og team building. Målet vårt er at akademiet skal være praktisk retta, så mest mulig av undervisninga foregår gjennom aktiviteter og spilling. Eksempler på fag vi har er dirigering, ensebler/samspill, egenøving, blogging, konsertproduksjon, kor, musikkteori og arrangering.

Vi er innlosjert på et koselig gjestehus bare en to minutters kjøretur fra skolen så vi bor praktisk til. Eshowe er (med sine 15 000 innbyggere) en rimelig annerledes by enn Johannesburg å bo og leve i, så huset vi bor i nå har ikke elektrisk gjerde og port, men "bare" innbruddssikra vinduer og dører. Vi kan også gå ute her, bare ikke alene når det er mørkt.

Piloten er med andre ord godt i gang, og vi har begynt å finne oss godt til rette i Eshowe. Nettilgangen er ikke helt på topp, men satser på å komme tilbake snart med flere oppdateringer fra livet på akademiet!

PS. Følg med! Bilder kommer snart... :)

Back in Business

2009-10-12T05:49:00.000-07:00

Etter noen måneders skrivetørke skal jeg nå oppdatere litt hvordan livet har vært i Sør-Afrika siden sist. Det har også vært et Norgesbesøk og en ferietur i mellomtida.

Det er ikke på grunn av manglende ting å skrive OM, men heller manglende tid å skrive PÅ som gjør at bloggen er lite oppdatert.

Først kan jeg jo nevne at jeg og Odd-Erik er på plass tilbake i Sør-Afrika for en ny sesong i Field Band Foundation. Vi var så heldige at vi får være ute en periode til! Før jul skal vi nå ha et pilotprosjekt for FBF-academy, en skole som skal starte opp i februar 2010. Dette blir et veldig spennende prosjekt, og jeg gleder meg veldig til å ta tak i dette fremover! Hittil har vi vært med å forberede musikkfag til skolen, som også skal ha andre fag som for eksempel datatrening og engelsk. Hovedsakelig skal akademiet utvikle fremtidige unge ledere og musikklærere til FBF, og vi skal inngå i lærerstaben.

Siden sist har det også vært andre spennende arbeidsoppgaver. Vi hadde en workshop i Thaba Nchu i juli, som for øvrig er det kaldeste stedet å være i Sør-Afrika midtvinters. (Og ja, det var kaldt. En morgen våkna vi med rim på bilruta.)

Kaldt i Afrika, ja..

Rett etter workshopen reiste vi til Durban, på den andre sida det mildeste stedet i Sør-Afrika midtvinters, og da bar det rett på stranda. Der hadde vi også debriefsamtaler med fjorårets team, og noen samtaler med FBF om hvordan vi ville at det kommende året skal være. Workshopen i Thaba Nchu var utenom kulden, en kjempesuksess. Både det musikalske og det sosiale resultatet var bra, der vi blant anna kan nevne natursti, kjerringbæring, huskonsert og avslutningskonsert (med mye grining…)

Mellofongruppa og meg på workshop.

Deretter fikk jeg besøk av pappa og mine to søsken, og sammen med Odd-Erik reiste vi til Victoria Falls. En kjempeopplevelse! Sinnsykt at vi fikk muligheten til å reise til Vic Falls, for halvannet år siden hadde det vært en fjern, fjern tanke.

En liten del av Vic Falls sett fra Zambia-sida..

Så bar det hjem til Norge for en måned gitt! Det var herlig å lande på Gardermoen og lukte Norge og ta seg en Solo og kjenne litt på forskjellene. Da begynte det å synke inn hva jeg har opplevd i året som var. Jeg fikk besøkt venner og familie, men også ta imot de nye sørdeltagerne; fem sørafrikanske gutter som skal bo i Norge et år for å gå på Toneheim Folkehøgskole og reise rundt og lære norske skolekorpsungdommer å spille afrikansk musikk på gehør. Det var noen fantastiske så dager, og jeg fikk mulighet til å vise de rundt i Oslo og ta de med til Hamar og skolen de skal gå på i ti måneder. Jeg har også gått på Toneheim, så det var moro å møte lærerne jeg hadde igjen også! Og så fikk jeg se Toneheim litt utenfra, så jeg innså hvor gjennomført opplegget er. –Det er ikke tilfeldig at jeg som så mange andre hadde et fantastisk år på Toneheim!

De fem nye sørdeltagerne

Men nå er vi altså tilbake i Johannesburg. Forrige helg var det National Championship på Johannesburg Stadion (Sjekk linken http://www.musikkorps.no/portal/page?_pageid=35,39467&_dad=portal&_schema=PORTAL&element_id=45851106) og denne helga var jeg, Odd-Erik og Silvelin i bryllup til kollegaen vår Andes i Port Elizabeth. Om ei uke skal vi flytte til Eshowe i Kwa Zulu Natal (Zululand ved kysten) så nå jobber vi med å forberede pilotprosjektet og selveste FBF Academy samtidig som jeg leser litt i boka mi ”Learning Zulu”:) Det blir spennende tider. Selv om det blir litt rart å flytte fra Johannesburg, som har vært hjemmet mitt i over et år, så blir det spennende å oppleve en ny landsdel og en ny by. Og ikke minst deilig å bo bare en time fra kysten!!

I år skal vi fem kollegaene ha en felles blogg på NMF sine sider. Våre tre nye kollegaer har også ankommet landet nå (Geir, John Anders og Kristian) og i kveld skal vi øve sammen som starten på bandet vårt. Linken til fellesbloggen vår kommer opp etter hvert, men jeg skal prøve å få lagt inn litt oppdateringer her på min egen blogg også! I leiligheta i Johannesburg nå har vi så godt som ingen internett-tilgang, så det blir spennende å se hvordan det blir i Eshowe!

Mange sommerlige hilsener fra Sør-Afrika!

17. mai er vi så gla' i!

2009-05-19T11:57:00.000-07:00

Etter et vellykka besøk på delikatessebutikken "Bread Basket" på Sandton City dagen før, fikk vi starta nasjonaldagen med en deilig frokost! Med eggerøre, spekemat og....norwegian salmon! Nam! -Og sola skinnte fra skyfri himmel, så da dekka vi på ute på terrassen vår.

Deretter var det klart for feiring hjemme hos en nordmann som hadde flytta fra Norge i 1967 etter å ha gifta seg med ei sør-afrikansk jente. Det var Norsk Forening i Johannesburg som arrangerte 17. Mai-fest der, og han stillte gladelig hagen sin til disposisjon. Der var det hoppeslott og leker for barna, og servering av pølser i brød og vafler! Og som seg hør og bør; vi gikk i tog!

Hurra!!

Det ble også holdt taler, og vi fikk hilsen fra kongeparet! Noen i styret i den norske foreninga hadde sendt 17. mai hilsen til slottet, og fortalt at vi skulle feire dagen i Johannesburg med ca. 150 påmeldte. Det resulterte i brev tilbake fra kongen og dronninga, som ble lest høyt for alle. Og vi sang "Kongesangen" og nasjonalsangene til både Norge og Sør-Afrika.

Det ble en litt spesiell vri på 17. mai feiringa, da vi gikk i tog til sanger fra musikalen "Grease", og sang nasjonalsangen med play-along. Men det var ei utrolig koselig feiring, og et flott tiltak at vi kunne møte andre nordmenn der! Vi har allerede blitt invitert på middag til noen vi møtte, og fått flere nummer til folk vi forhåpentligvis møter igjen.

-OG, jeg har aldri feira 17. mai i varmere og finere vær! :)

Alle fire kollegaene i finstasen.

Med gresshoppe i håret og Vuvuzela i øret...

2009-04-21T02:46:00.000-07:00

Lørdag 28. mars var det klart for landskamp mellom Norge og Sør-Afrika på Royal Bafokeng Stadion, et par timer nord for Johannesburg. Vi fire norske kollegaene her nede var i Bafokeng og jobba i to uker i forkant av landskampen, fordi Bafokeng Field Band skulle opptre med et show i pausen. Dermed ble det marsjtrening og øving hver dag i to uker før, for at alt skulle være klart til den store dagen!

Selve landskampen ble jo en skuffelse for oss som satt klar med norskeflagg og stor tro på laget…. Men likevel var det en kjempeopplevelse. Jeg har aldri vært på en så høylytt fotballkamp før! Det var dansing og jubel allerede lenge før kampen hadde starta. Og Vuvuzelaen må nevnes.... Som en slags ekstra lang russelur, som lager høøy lyd! Meeen, ”if you can’t beat them, join them”, så vi kjøpte like godt et par Vuvuzelaer og ble med på moroa! Riktignok med papirbiter i ørene….. Jeg skjønner bare ikke at gresshoppene som var overalt ikke ble skremt bort av alt bråket!

Her kommer noen glimt fra både forberedelsene og selve landskampen:

VuVu, brasslæreren driver oppvarming.

Odd-Erik og Andes diskuterer formasjoner og marsjering.

Her er det marsjering som gjelder!

Og vi justerer rekkene...

Danserne øver på avslutninga, vinking til Olè Olè.

Bisi, profesjonell danser og tidligere "Field-bander", var med oss og hjelpte til med showdesign og danserne.

Hele gjengen som jobba med showet og korpset frem mot kampen!

Instrument i god stand er viktig før en så stor opptreden!

Instrumentvask siste uka før kampen. Her skal det bli rent og pent!

Korpset er ferdig oppstillt, på vei inn på stadionen og veldig klar for show!

De norske gutta varmer opp, og stadionen begynner å fylles opp!

Den yngste danseren i korpset i engasjert heiadans!

Ho går også i spissen inn på bana når showet skal fremføres i pausen! OG, showet gikk veldig bra:)

Morning Sessions

2009-03-01T06:09:00.000-08:00

En stor del av jobben vår går ut på å reise rundt i de fire regionene vi jobber i til daglig, og holde "morning sessions" for lærerne der. Her jobber vi med generell musikkteori, hørelære, notelesing, teknikk på instrumentene, "teamwork", hvordan være en god lærer og mye mer.. I alle regionene får vi for tida være hjemme hos noen for denne undervisningen, og i mangel på utstyr som tavle og notestativ, må vi ofte være kreative på denne fronten. Men med interesserte og engasjerte "studenter" går alt bra!

Springs

Her har vi tatt med en PC så Tumi, bandkoordinator, får øve seg på å skrive i Word.

Gutta har funnet sin plass i stua, og er klare for egenøving/notelesing.

Bennet studerer notene han har fått.

Sandile spiller steeldrum.

Jeg og trommelæreren Mduduzi øver rytmelesing. Her spiller vi duetter.

Cullinan

Jentene i Cullinan har akkurat flytta og vi tar med ei seng så de skal få. Det var en koselig tur i Venturen; Jeg, Odd-Erik og Helene, kaffekopper og tre McDonalds menyer, pluss et egenlaga live salsaband i mangel av stereoanlegg.

Her blir det jobba med arrangering. Vi hører på Beethovens femte symfoni, og diskuterer motivutvikling.

Alexandra

Alle gutta i Alex-teamet: Ludwe, Emmanuel, McDonald, Xolani og Thulani.

Xolani og Thulani under samspill. Her er det en ny, jazza versjon av "Per Spellmann" vi lærer bort på øret.

Helene og Emmanuel jobber med å skrive "Per Spellmann" ned på noter.

Odd-Erik spiller G-trompet i garasja i Alex.

Odd-Erik og Xolani jobber også ofte med arrangering. Her er det konsentrerte gutter, og Peter som er på besøk følger også interessert med!

McDonald er pitlærer (marimba og steeldrum) i Field Band, men jobber i tillegg som blokkfløytelærer ved en barneskole, og spiller både klarinett og saxofon. Denne dagen har jeg og Odd-Erik besøk av Geir, en god kamerat og saxofonist, og vi tok han med på morning session i Alex, så han og McDonald kunne spille sammen og jobbe improvisasjon. Det var stas for McDonald å få en treblåsvenn på besøk :)

Dobsonville

Dobsonville ligger i Soweto, den største townshipen i Sør-Afrika.

Jørgen og trommisene

Samspill

Helene underviser steel drum

Pilanesberg og Swaziland

2009-02-09T06:39:00.000-08:00

I slutten av juleferien fikk vi besøk av Geir, en god kamerat av meg og Odd-Erik, så vi måtte jo ta noen turer da også, både for å vise han litt rundt og for å få sett litt mere selv også!

Pilanesberg

En "obligatorisk" ting i Afrika er jo å se på dyr, så vi tok en dagstur til naturreservatet Pilanesberg, et par timer fra Johannesburg. Og det var bra vi tok en tur dit, for der fikk vi sett løver! Riktignok på lang avstand, men nå har jeg sett løver i sitt rette element, ikke bare i løvepark...

Hva er det i vannet der?

Stoore flodhester, jo!

Det tar på å se på dyr! Da er det fint med mangopause!

Se der går en seeebra!

Swaziland

I tillegg så tok vi ei langhelg i Swaziland, et lite kongedømme som ligger inne i Sør-Afrika. Naboen vår i Johannesburg, Harry, kommer fra Mbabane, hovedstaden i Swaziland, så vi hadde lokalkjent guide hele helga! Første natta bodde vi på Sondzela, en backpacker inne i et naturreservat. På vei gjennom reservatet til der vi skulle bo kjørte vi forbi en liten innsjø der det stod at svømming ikke var anbefalt. Når vi såg litt nærmere på det vannet så såg vi to krokodiller som svømte rundt! Når vi så kom fram til der vi skulle bo så vandra det strutser og "Pumbadyr" rundt utenfor hyttene vi skulle bo i. Det var garderober og toaletter i et eget bygg i buskene bak, og jeg turde dermed IKKE å gå på do om natta der... :)

Hyttene vi bodde i på Sonzela.

Lørdagen tok vi på oss badetøy og lette klær (i 37 grader og strålende sol!) og var klare som egg for en dag med rafting! Vi ble henta av "raftebussen" på Sondzela og denne taxien kjørte oss en times tid på humpete vei mot målet; elva!! Det var en total annerledes opplevelse enn å rafte i Norge i smeltevann. Der vil jeg ikke uti vannet for en hver pris, men på denne turen hoppa de fleste uti frivillig for å kjøle seg ned litt underveis! Jeg var bare litt skeptisk fordi guiden fortalte at det bodde både slanger og krokodiller i elva.... Vi såg heldigvis ingenting til det! Vi rafta to og to i båter i elva, og det var forskjellige opplevelser som å velte i noen hissige stryk, og å se noen smågutter som brukte berget ved elvebredden som rutsjebane; med rompa bar!

Her velter viii!!

Men vi smiler likevel!

Fossefallet vi bada i.

Etter raftinga tok Harry oss med til et fossefall der vi svømte og bada! Det var utrolig vakkert der! Etter så mange opplevelser med vann denne dagen var vi klar for å møte et annet element; vi skulle grille! Eller braaie, som de kaller det her.

Harry inviterte oss med hjem til foreldra sine, så da flytta hele gjengen inn der for denne natta. Vi kjøpte inn x antall kilo med kjøtt, og mora hans lagde en nydelig potetsalat! Det var utrolig spennende å møte og å få bo hjemme hos de; to hvite sør-afrikanere som av ulike, men kanskje mest politiske grunner flytta til rolige og fredelige Swaziland, der under 1% av befolkningen er hvite. De faller nå igjennom hos myndighetene begge steder, og hadde utrolige historier å fortelle, særlig om da de fikk barn og skulle prøve å få fødselsattest, noe hverken Swaziland eller Sør-Afrika var villige til å gi. De kunne også fortelle at kongen i Swaziland fritt får velge seg ut ei ny kone hvert år, og nå tror jeg han er oppe i tretten koner. Kongen har også det meste av makta, og velger ut statsministeren som er regjeringssjef, i tillegg til mange medlemmer i Parlamentet. Utrolige historier, i tillegg til fantastisk natur! -Et eventyrland..

Søndag, og siste dag på tur, ble det tur med Landroveren til Harry, fra 1968! Først tok han oss med til et glassverk, som vi kunne lese var blitt starta av noen svensker på 70-tallet, og så besøkte vi verdens eldste gruve. Deretter ble det offroadtur, en kjempekul opplevelse! -Bortsett fra at Harry mista bensinlokket under en humpete ferd, og det er visst ikke det bensinlokket det er lettest å få tak i igjen..

Harry og det som en gang var en gruve.

Gjengen i baksetet!

-Og utsikta derifra :)

Juleferien!

2009-02-09T05:39:00.000-08:00

Fra midten av desember til midten av januar hadde vi juleferie, som er sommerferien her nede. Først slappa jeg og Odd-Erik av hjemme i huset vårt ei ukes tid, mens kollegaene våre, Helene og Jørgen, reiste hjem til Norge. Så fikk vi besøk av Odd-Eriks familie og venner fra Drøbak i romjula, og da bar det ut på tur! Vi tok fly til Port Elizabeth, der vi leide bil og kjørte langs kysten og Garden Route til vi endte opp i Cape Town! Det var en herlig ferietur, der opplevelsene stod i kø! Her følger en liten bildereportasje som viser noen glimt av hvordan vi hadde det på ferietur langs kysten:

Ikke så veldig stort, men veeeldig fint :)

Odd-Erik lager julemiddagen

-Og svoren ble sprø!

Liten familie i Addo Elephant Park utenfor Port Elizabeth

-Beware of lions! (Vi så nok ingen løver her...)

Her er en løve, men det er nok "bare" i en løvepark.. For et vakkert og majestetisk dyr!

Brua som Odd-Erik og Christian strikkhoppa fra! Verdens høyeste strikhopp med 216 meter fritt fall... Tøffe gutter!

Odd-Erik og flaggermus på en Wild Life Ranch i Oudtshoorn på turen mellom Port Elizabeth og Cape Town.

Cape Town fra Table Mountain

Heidi og Erik med utsikt over byen!

Ragnhild og gutta på Table Mountain!

Nasjonal workshop i Durban

2009-02-01T10:35:00.000-08:00

I begynnelsen av desember møtte nesten 70 spente ungdommer opp på nasjonal workshop i Durban. Noen kjente mange, noen kjente få. Noen var der for første gang, og noen har vært med ti år på rad. På Treasure Beach Wildlife Resort venta ti dager med gruppeprøver, bandøvelser, marsjering og showdesign, og ikke minst mange nye venner og mye moro!

Field Band Foundation arrangerer stort sett to store workshoper i året, med litt forskjellig mål, innhold og deltagere. Denne gangen var det lærerne sin tur, så alle som underviser i FBF i hele Sør-Afrika møttes for ti dagers hard jobbing. På workshopen i desember var hovedfokuset musikk og showdesign, så det var lagt opp til mange lange dager for å få spikra sammen både et konsertprogram og et show som skulle fremføres siste dagen, sammen med en gateparade for å skape blest om konserten.

Når vi møtte opp på workshopen første dagen for å ta i mot alle deltagerne, fikk jeg følelsen av å være på hvilket som helst norsk spillekurs, der mange spente ungdommer møtes klare for mange dager med spilling og dansing, og for å møte nye mennesker med samme interesser. Selv om likhetene er mange, dukket også forskjellene opp etter hvert.

I tillegg til all øvinga er det fletta inn poster på programmet med sosialarbeid. Deltagerne fikk mange råd om hvordan de kan løse problemer som de merker blant barna i korpsene rundt om kring. Kollegaen min Jørgen, som er barnevernspedagog, hadde ei økt der lærerne fikk diskutere erfaringer på dette området. Siden korpsene til FBF holder til i townshiper og rurale områder, er det ofte et problem at foreldre rett og slett ikke har råd til å for eksempel kjøpe briller til barna, eller gå til legen hvis noen er syke. Mange har også ulike personlige problemer, og da er lærerne i FBF ofte rollemodeller som de betror seg til. Det var også mulighet for de som ville å teste seg for HIV på workshopen. Som i resten av Afrika er HIV og aids også utbredt i Sør-Afrika, og FBF tar på alvor å fortelle medlemmene sine om viktigheten av å teste seg. De følger også opp med medisinsk behandling og mye støtte dersom det viser seg at et medlem er hiv-positivt. Det å møte opp til testinga er nok for mange vanskeligere enn faktisk det lille stikket, men jeg så også den dagen mange hoppende, glade ungdommer som hadde fått et beroligende svar.

Vi, eller ”the norwegians” som vi gjerne blir kalt, hadde hovedsakelig det musikalske ansvaret på denne workshopen i år. På forhånd hadde Odd-Erik arrangert tre låter spesielt for denne workshopen(SingSingSing, Pata Pata og The Preacher), mens jeg og Helene omarrangerte hver sin Brass Brothers låt for Field Band-besetning. Musikken ble godt tatt i mot av deltagerne, og de var veldig fornøyde med denne nye, spennende musikken som vi hadde arrangert for å gi de utfordringer. I løpet av workshopen ble Odd-Erik omdøpt til Mr. Conductor Sing Sing Sing.

Vi starta stort sett hver dag med en oppvarming i grupper, for så å fortsette med gruppeprøver. Etter middag samla alle seg i storsalen, og da var det tid for fellesøving. De første dagene øvde de stort sett fra åtte om morgenen til ni om kvelden, men det er ikke bare en klisjè at øvelse gjør mester! Etter tre dager kunne vi spille gjennom alle seks sangene vi hadde på programmet på en fellesøvelse. Denne dagen kom også noen fra VLAMO, (den nasjonale amatørmusikk-organisasjonen i Belgia) som skulle begynne å jobbe med marsjering og showdesign, noe som er viktig for fremførelsen av et Field Band show.

Også på øvelsene merka vi tydelige forskjeller fra det vi er vant til fra Norge. Plutselig under fellesøvelser kunne deltagerne reise seg og danse mens de spiller. Dersom noen spillte en kul solo, kom det høylytte tilrop og hoing fra de andre. Det var rett og slett en kjempestemning på mange av øvelsene! Det er fantastisk å være på fellesøvelser der danserne shaker som de bare kan her i sør, mens trommisene groover som bare afrikanere gjør. I tillegg står gjerne tubaistene og svinger på instrumentene i takt, mens resten av brassen danser. Pit-seksjonen danser ofte mens de svinger stikkene rundt hodet, og noen lagde til og med en dans der de bytta marimba hver fjerde takt. Jeg må bare si at dette kan ikke beskrives med ord, det må oppleves!

Den siste dagen var det klart for konsert og show i Chesterville, en township i utkanten av Durban. Det hele begynte med en gateparade for å trekke publikum, og jammen kan de spille og bevege seg i gatene samtidig! Det var en veldig varm dag, men deltagerne leverte som bare det. Jeg må innrømme at vi var veldig stolte der vi satt i gress-skråninga og hørte på! Etter konserten kjørte bussen alle deltagerne rett til stranda der de fikk kjølt seg ned.
-Velfortjent, syntes vi!

Bela Bela

2009-01-19T03:59:00.001-08:00

Helga 22.-23. november reiste vi alle fire på helgetur til Bela Bela, et par timer nord for Johannesburg, for å koble av og få ei frihelg mellom to workshoper. Vi fikk bada og hatt det moro i badeland, og kjørt firhjuling i et naturreservat.

Her følger noen bilder fra denne helga:

Stroppekurs!!

2008-11-30T11:55:00.000-08:00

Som nevnt tidligere skulle vi gjerne holdt et kurs her i landet når det gjelder sikring av last.

Bare se her på følgende bildeserie!!

-Helene og jeg er på vei til jobb, og hva er det som ligger i veien der??

-Og hvorfor sitter det en mann der så stakkarslig?

-JO, først kommer lasten!

-Så kommer kjøretøyet!

Gauteng Tutor Workshop

2008-11-30T11:03:00.000-08:00

Helga 15. og 16. november samla vi alle lærerne i de fire bandene vi jobber med til daglig her i Gauteng-regionen, og hadde seminar. Vi hadde mange poster på programmet, og bare ei lita helg til rådighet, så det blei ei hektisk men veldig velykka helg!

Vi var så heldige at vi fikk låne en barneskole i Alexandra, som Xolani, Band Coordinator i Alex hadde avtalt med rektor og ordna for oss. ”Gutta” (lærerne) i Alex var supre verter, og fiksa også et cateringfirma som kom med frokost, ”tea-break” og lunsj til oss!

Hovedfokuset for denne helga var ”Teachingskills” og det å være en rollemodell, og særlig når det gjelder nybegynnere som blir med i et Field Band for første gang. Lørdagen starta med en session om konkrete tips om å undervise nybegynnere, der vi delte opp i instrumentgrupper. Jeg og Odd-Erik hadde en time med brassen, der vi snakka om hvor viktig det er å få det fysiske helt riktig på plass fra starten av, når man skal lære å spille et messinginstrument. Vi hadde laga ei ”17. mai-mølle” for å illustrere hvordan man kan leke med pusteøvelser, og lot noen av elevene lære Odd-Erik å spille trompet som om det var første gangen han skulle ta i et munnstykke og et messinginstrument. Etter denne timen fulgte en praktisk del. Da fikk alle lærerne praktisere nybegynneropplæring ved å undervise noen fra et annet instrument, evt. dans. Dette synes vi var et spennende rollespill, og håper alle fikk noe ut av det. Jeg synes det er veldig viktig å ha god nybegynneropplæring i et band, både for å holde på rekrutteringa, og for å sikre god kvalitet på de som er framtida for Field Band!

På slutten av den første dagen fikk messingen velge mellom improvisasjon med Odd-Erik, eller ensemble med meg og Helene der vi spillte ”Månemannen” av Vamp. Slagverk og pit(steeldrum/marimba) hadde undervisning i vedlikehold av instrumenter, og danserne fikk virkelig slite i varmen siden de hadde danseensemble!

Søndag morgen ble alle delt inn i grupper, der det ikke skulle være mer enn to fra hvert band på samme gruppe. De fikk utdelt fire takter der vi hadde skrevet ned en basslinje(fra A Call of Demons), og så var det fritt fram for å lage en komposisjon som skulle fremføres av gruppa. Retningslinjene var at alle skulle delta både under arbeidet og fremføringa, også danserne! Det de hadde laget skulle også skrives ned! Inni dette arbeidet tok Jørgen ut grupper og hadde en session som handla om rådgivning og sosialarbeid, og hva lærerne kan/bør gjøre hvis medlemmer kommer med et problem som de trenger hjelp til å løse. Dette var et tema som lærerne selv hadde spurt etter, og vi har sett at dette er aktuelt!

Avslutninga på helga var at alle gruppene fremførte imponerende resultat på gruppearbeidet! –Og vi kunne kose oss under denne lille huskonserten under et tre utenfor en barneskole i Alex :)

The National Championship 2008

2008-11-06T07:26:00.000-08:00

Fredag 3. oktober klokka ni braka det nasjonale mesterskapet løs på Turffontein Race Course, med nærmere to tusen spente Field Band-medlemmer klare på tribunene! Stemninga på "championship'en" er umulig å beskrive med ord, men jeg skal prøve å formidle noen av inntrykkene mine her!

Først var det premierdivision som skulle i ilden under Prescribed Piece Competition. Årets låt var Armando's Rhumba av Chick Corea, for anledningen arrangert av Xolani Qoma. Xolani har tidligere vært i Norge et år og gått på Toneheim, og jobber nå som Band Coordinator for Alexandra Field Band. Alex er et av de fire banda vi følger opp nå, og det bandet som jeg er kontaktperson for blant oss "norwegians". Vi fikk høre ti flotte og ulike fremførelser av dette rytmiske og vanskelige stykket, og konkurransen var igang!

Dette var første gang jeg fikk høre Field Band live, bortsett fra dagen før da vi såvidt var innom en øvelse med bandet i Alex for å hilse på. Det var en enorm opplevelse, og veldig annerledes fra skolekorps-NM i Norge, som kanskje er det nærmeste å sammeligne det med på hjemmebane. Det var stormende jubel fra tribunen for hvert band som kom ut på fielden, og heiarop og støtte fra medmusikanter var rungende hele konkurransen igjennom!

Etter vel en time, og litt etter skjema (African Time har vi fått møte, gitt..) var det First Division sin tur. Dette er mange av de "yngste" banda, og de presterte! Jeg satt med klump i halsen opp til flere ganger, dypt imponert. Noen av banda hadde bare vært i drift i halvannet år, for Field Band Foundation, som blei stifta i 1997, starter stadig nye band.

Etter at det nasjonale bandet, som har med medlemmer fra alle regionene, hadde hatt en fremførelse, var det tid for Solo og Ensemble konkurranse. Da ble Fielden delt opp i solo brass-område, percussionensemble-område, dancesolo-område osv. Så kunne publikum gå fritt rundt og høre på, mens de unge, lovende fremførte ting de hadde øvd inn for anledningen. Jeg og Odd-Erik ble sittende som dommere for mixed ensemble-konkurransen, og fikk se mange gode innslag! Alle hadde virkelig øvd hardt frem mot det nasjonale mesterskapet, som er et stort høydepunkt hvert år!

Tilslutt var det premieutdeling og jubelen var stor! -Uansett! Alt fra pris for 3. beste dansegruppe til 1. plass for beste band i divisjonen ble møtt med like stor entusiasme! Noe som jeg synes var kjempebra var at alle bandene fikk minst en pris i en eller annen kategori, og dette viser at alle bandene hadde stått på og forberedt seg godt. Fra både utøvere, familie og andre publikumere kom det øredøvende jubelscener, og denne gleden var fantastisk å overvære og ta inn over seg.

Lørdagen var det duka for konkurranse i selvvalgt program for Premier Division som hadde spillt pliktnummeret dagen før. Her fikk vi servert temaer i alt fra krig (Jeg syntes jeg så et norsk flagg inni den krigen, hehe..) til "African Fusion" og "New Beginnigs", alt nøye gjennomtenkt og framført med overbevisning og en enorm spille- og danseglede. Alle bandene hadde skaffa seg flotte kostymer, og danserne lager prikken over i'en i showet. "No offence" til noen, men drillerne hjemme i Norge kan ikke måle seg med dette, og det kan heller ikke konkurransegleden som finnes her!

Etter at de ni bandene i den gjeveste divisjonen hadde fått fremført showene sine, kom det nasjonale bandet på fielden med showet de fremførte når de var i Norge i juni i år. De høsta stor jubel, for dette er lærerne til mange av barna som deltok i konkurrasen, og da også deres store forbilder! Særlig når det var solo var det nesten ikke mulig å høre hva som ble spillt. Men det var da ikke så farlig, du verden for ei stemning!!

Hele helga ble runda av med premiutdeling for Premier Division. I år ble alle prisene delt mellom tre band, de samme som ble nummer 1, 2 og 3 i konkurransen. Så kunne mange slitne, glade, skuffa (men likevel jublende, igrunn) barn og unge sette seg i bussene på vei hjem. Og vi lettere solbrente nordmennene kunne fordøye alle inntrykkene, og glede oss til å sette igang å jobbe!

Noen bilder fra helga:

1. Vi møtte opp et par timer før mesterskapet skulle starte for å hjelpe til, og her ser vi Andes som jobber på kontoret i FBF, og Odd-Erik feste FBF-flagg i fielden.

2. Noen dansere og messingblåsere fra bandet i Musina under showet "Hot Sunny Day" . (Musina er et varmt sted....)

3. Har noen dansa skoene av seg?

4. Noen dansere fra det nasjonale bandet.

Etter en måned i Johannesburg

2008-11-05T06:21:00.000-08:00

Månen vokser oppover. Vannet i sluken roterer motsatt vei. Vi må kjøre på venstre sida av veien. Det er mange ting, både synlig og under overflaten, som er annerledes. Opplevelsene, og utfordringene, står i kø!

Jeg har nå vært i Sør-Afrika i en måneds tid, bor i et koselig hus i Wendywood i Johannesburg med hage og svømmebasseng, og har det kort sagt kjempefint. Været er nydelig, det går mot sommer, og det er så mange hyggelige mennesker her!

Field Band og jobb

Jobben min her nede er et prosjekt som heter Bands Crossing Borders som er støtta av Fredskorpset. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Musikkorps Forbund og Field Band Foundation i Sør-Afrika. Field Band Foundation er en ”youth development organisation” som primært jobber med fattige ungdommer i townshipene utenfor de store byene i Sør-Afrika. De ulike regionene har forskjellige utfordringer, men de er stort sett prega av arbeidsledighet, høy kriminalitet og ingen organiserte fritidsaktiviteter. Bandene inkluderer brass, pitseksjon(steeldrum og marimba), perkusjon og dansegruppe, og ungdommene lærer ”life-skills” gjennom å utøve musikk og dans.

Vi er fire fra Norge som er deltagere i samme prosjekt, og vi jobber nå med bandene i de fire regionene rundt Johannesburg, som heter Alexandra, Springs, Cullinan og Soweto. Soweto er nok den mest kjente townshipen i Sør-Afrika, i hvert fall den jeg hadde hørt om fra før. Og det er veldig rart å tenke på at det bor flere mennesker i Soweto enn i hele Norge! Jobben vår har mange arbeidsoppgaver, men nesten daglig reiser vi rundt til bandene og har ”morningsessions” for lærerne der, for å høyne nivået både på teori og spilling/praksis. I tillegg følger vi opp lærerne på øvelsene der de underviser medlemmene. Hver region har to band, og målet er å ha 125 medlemmer i hvert band. Noen regioner har også venteliste med barn som har lyst å begynne, så det er et mål å lære opp flere lærere og høyne nivået, så bandene blir selvforsynte med instruktører. I tillegg skal FBF starte en skole neste år etter en slags folkehøyskolemodell, så vi er med på å finne passende pensum og lage opplegg i de ulike faga. Vi har også kontordag en dag i uka, som brukes til planlegging, forberedelser, møter, og rett og slett papirarbeid.

Dagliglivets gleder og utfordringer
Dagliglivet her nede er mildt sagt annerledes enn dagliglivet hjemme i Norge. Først og fremst er det rart å tenke på at vi bor i verdens tredje mest kriminelle by, så vi må ta våre forhåndsregler der! Vi bor i et fint strøk på en innegjerda eiendom med vakter utenfor, så kontrasten er stor til områdene vi jobber i, men for at vi skal være trygge må det bare være sånn. I tillegg låser vi alle bildørene når vi er ute og kjører, og når vi kjører til jobb blir vi stort sett ”guida” siste biten av noen av lærerne som kommer for å møte oss. Heldigvis har vi to biler delt på fire personer, så vi går ingensteder; bare kjører. Et stort issue i Sør-Afrika er hi-jacking, som kort sagt går ut på at noen bare tar bilen din. Dette er spesielt utsatt i lyskryss, så om kvelden må man passe på, mange kjører på rødt for å unngå hi-jacking! Ellers er utbredte metoder å kaste egg på ruta så bilføreren må stoppe, eller å simulere bilulykker for å få folk til å stoppe. Men ingen skremselspropaganda, vi passer oss og tar ingen sjanser så da går det bra! Jeg føler meg friere enn jeg hadde trodd jeg skulle være i Johannesburg. Vi kan godt gå på kino eller ut og spise om kvelden, så lenge vi kjører dit vi skal, og de fleste parkeringsplasser har vakter som passer på bilen for et par rand.

Ellers er det mennesker over alt! De går i veien, til og med på motorveien, og refleks tror jeg ikke er et begrep her nede, selv om det blir mørkt i seks-sju tida om kvelden. Og apropos veien, der ser vi mye rart! Vi har allerede mange idèer om kurs vi kan holde, der sikring-av-last-kurs står høyt på lista! Ellers er det ikke uvanlig at barn står i baksetet mens foreldra kjører, at man ikke bruker blinklys før man skifter fil, eller at lastebiler skifter fil i hytt og gevær. For ikke å snakke om taxiene; de stopper der de vil, når de vil!

På den gode sida er det sol og varme og herlig å bo her nede! I helgene og etter jobb blir det mye avslapning, tankevirksomhet og evaluering (det er vanskelig å legge fra seg jobben helt…) i hagen og på terrassen vi har mellom stua og bassenget. Og kos med Pebbels, huseierens hund, som nærmest har flytta inn hos oss. Er det sol så kan vi ta en dukkert i bassenget eller slappe av på noen av de nyinnkjøpte flytemadrassene våre:) Det er deilig å gå i sommerklær hele tida, og kanskje dra på en bukse når det blir kveld. Og, det er også så mye lettere å stå opp om morgenen når sola skinner inn vinduet! Vi har opplevd noe ordentlig lyn og tordenvær her, men det er stort sett om kvelden og om natta. Et par netter siden gikk strømmen da et lyn slo ned like ved her. Det må ha vært i bakgården tror jeg, for jeg hørte tordenen FØR jeg så lynet!

En annen ting som er positivt er den gode servicen! Det står riktignok ”vinkemenn” på alle parkeringsplasser for å hjelpe deg å rygge trygt ut, og to-tre personer i hver kasse på butikken, så diskusjonen om effektivisering/skaping av arbeidsplasser skal jeg ikke ta her. Men for en god sevice de utøver overalt! Vi var i en musikkbutikk forrige uke for å finne noen bøker vi trenger, og vi fant alle vi trengte utenom en. Da ringte betjeningen rundt for å finne den, og kom kjørende tre dager etter for å levere den på kontoret til FBF. Vi var også for å skifte viftereim til våre kjære Toyota Tass’er, og da justerte bilmekanikeren, som for øvrig var kledd i dressbukse og skjorte, begge bilene imponerende kjapt. Vi gav ham skryt for denne gode jobben, og da responderte han med å gi oss jobben gratis. Det lønner seg å smile!

Det er altså mange opplevelser som står i kø, så dette er bare ei kort oppsummeringen av tingenes tilstand her i Jo’burg etter en måned i landet! Skal få skrevet litt mer om de konkrete tingene vi har opplevd, for eksempel FBF’s ”national championship” som var en storslagen opplevelse med musikk, dans, fargerike kostymer, og en utrolig innlevelse!!