Etter en måned i Johannesburg

Månen vokser oppover. Vannet i sluken roterer motsatt vei. Vi må kjøre på venstre sida av veien. Det er mange ting, både synlig og under overflaten, som er annerledes. Opplevelsene, og utfordringene, står i kø!

Jeg har nå vært i Sør-Afrika i en måneds tid, bor i et koselig hus i Wendywood i Johannesburg med hage og svømmebasseng, og har det kort sagt kjempefint. Været er nydelig, det går mot sommer, og det er så mange hyggelige mennesker her! 

Field Band og jobb

Jobben min her nede er et prosjekt som heter Bands Crossing Borders som er støtta av Fredskorpset. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Musikkorps Forbund og Field Band Foundation i Sør-Afrika. Field Band Foundation er en ”youth development organisation” som primært jobber med fattige ungdommer i townshipene utenfor de store byene i Sør-Afrika. De ulike regionene har forskjellige utfordringer, men de er stort sett prega av arbeidsledighet, høy kriminalitet og ingen organiserte fritidsaktiviteter. Bandene inkluderer brass, pitseksjon(steeldrum og marimba), perkusjon og dansegruppe, og ungdommene lærer ”life-skills” gjennom å utøve musikk og dans.

Vi er fire fra Norge som er deltagere i samme prosjekt, og vi jobber nå med bandene i de fire regionene rundt Johannesburg, som heter Alexandra, Springs, Cullinan og Soweto. Soweto er nok den mest kjente townshipen i Sør-Afrika, i hvert fall den jeg hadde hørt om fra før. Og det er veldig rart å tenke på at det bor flere mennesker i Soweto enn i hele Norge! Jobben vår har mange arbeidsoppgaver, men nesten daglig reiser vi rundt til bandene og har ”morningsessions” for lærerne der, for å høyne nivået både på teori og spilling/praksis. I tillegg følger vi opp lærerne på øvelsene der de underviser medlemmene. Hver region har to band, og målet er å ha 125 medlemmer i hvert band. Noen regioner har også venteliste med barn som har lyst å begynne, så det er et mål å lære opp flere lærere og høyne nivået, så bandene blir selvforsynte med instruktører. I tillegg skal FBF starte en skole neste år etter en slags folkehøyskolemodell, så vi er med på å finne passende pensum og lage opplegg i de ulike faga. Vi har også kontordag en dag i uka, som brukes til planlegging, forberedelser, møter, og rett og slett papirarbeid. 

Dagliglivets gleder og utfordringer
Dagliglivet her nede er mildt sagt annerledes enn dagliglivet hjemme i Norge. Først og fremst er det rart å tenke på at vi bor i verdens tredje mest kriminelle by, så vi må ta våre forhåndsregler der! Vi bor i et fint strøk på en innegjerda eiendom med vakter utenfor, så kontrasten er stor til områdene vi jobber i, men for at vi skal være trygge må det bare være sånn. I tillegg låser vi alle bildørene når vi er ute og kjører, og når vi kjører til jobb blir vi stort sett ”guida” siste biten av noen av lærerne som kommer for å møte oss. Heldigvis har vi to biler delt på fire personer, så vi går ingensteder; bare kjører. Et stort issue i Sør-Afrika er hi-jacking, som kort sagt går ut på at noen bare tar bilen din. Dette er spesielt utsatt i lyskryss, så om kvelden må man passe på, mange kjører på rødt for å unngå hi-jacking! Ellers er utbredte metoder å kaste egg på ruta så bilføreren må stoppe, eller å simulere bilulykker for å få folk til å stoppe. Men ingen skremselspropaganda, vi passer oss og tar ingen sjanser så da går det bra! Jeg føler meg friere enn jeg hadde trodd jeg skulle være i Johannesburg. Vi kan godt gå på kino eller ut og spise om kvelden, så lenge vi kjører dit vi skal, og de fleste parkeringsplasser har vakter som passer på bilen for et par rand. 

Ellers er det mennesker over alt! De går i veien, til og med på motorveien, og refleks tror jeg ikke er et begrep her nede, selv om det blir mørkt i seks-sju tida om kvelden. Og apropos veien, der ser vi mye rart! Vi har allerede mange idèer om kurs vi kan holde, der sikring-av-last-kurs står høyt på lista! Ellers er det ikke uvanlig at barn står i baksetet mens foreldra kjører, at man ikke bruker blinklys før man skifter fil, eller at lastebiler skifter fil i hytt og gevær. For ikke å snakke om taxiene; de stopper der de vil, når de vil!

På den gode sida er det sol og varme og herlig å bo her nede! I helgene og etter jobb blir det mye avslapning, tankevirksomhet og evaluering (det er vanskelig å legge fra seg jobben helt…) i hagen og på terrassen vi har mellom stua og bassenget. Og kos med Pebbels, huseierens hund, som nærmest har flytta inn hos oss. Er det sol så kan vi ta en dukkert i bassenget eller slappe av på noen av de nyinnkjøpte flytemadrassene våre:) Det er deilig å gå i sommerklær hele tida, og kanskje dra på en bukse når det blir kveld. Og, det er også så mye lettere å stå opp om morgenen når sola skinner inn vinduet! Vi har opplevd noe ordentlig lyn og tordenvær her, men det er stort sett om kvelden og om natta. Et par netter siden gikk strømmen da et lyn slo ned like ved her. Det må ha vært i bakgården tror jeg, for jeg hørte tordenen FØR jeg så lynet!

En annen ting som er positivt er den gode servicen! Det står riktignok ”vinkemenn” på alle parkeringsplasser for å hjelpe deg å rygge trygt ut, og to-tre personer i hver kasse på butikken, så diskusjonen om effektivisering/skaping av arbeidsplasser skal jeg ikke ta her. Men for en god sevice de utøver overalt! Vi var i en musikkbutikk forrige uke for å finne noen bøker vi trenger, og vi fant alle vi trengte utenom en. Da ringte betjeningen rundt for å finne den, og kom kjørende tre dager etter for å levere den på kontoret til FBF. Vi var også for å skifte viftereim til våre kjære Toyota Tass’er, og da justerte bilmekanikeren, som for øvrig var kledd i dressbukse og skjorte, begge bilene imponerende kjapt. Vi gav ham skryt for denne gode jobben, og da responderte han med å gi oss jobben gratis. Det lønner seg å smile!

Det er altså mange opplevelser som står i kø, så dette er bare ei kort oppsummeringen av tingenes tilstand her i Jo’burg etter en måned i landet! Skal få skrevet litt mer om de konkrete tingene vi har opplevd, for eksempel FBF’s ”national championship” som var en storslagen opplevelse med musikk, dans, fargerike kostymer, og en utrolig innlevelse!!